Meny

Snarveier til god ved

Snarveier til god ved

En ovn blir aldri bedre enn veden som brennes i den. Treslagene oppfører seg litt forskjellig – noen ulmer rolig og gir store glør, andre brenner fort og intenst, men for alle gjelder at veden skal være så tørr som mulig. Det gir mest varme og enklest opptenning, og gjør det også mye lettere å fyre miljøvennlig.

Av Lars Mytting, forfatter av boka «Hel ved»

Om veden ikke er tørr, vil varmen i ovnen brukes til å fordampe væte, og utslippene av svevestøv og annen forurensing øker samtidig. Overse all gammel overtro om at veden bør være «litt rå». Idealet er så lite fuktighet som mulig. Minstekravet i handelen for å kalle ved «tørr» er 20% fuktighet, men det er fullt mulig å få den ned mot 14-15 prosent i vanlig klima, og en slik forbedring er absolutt merkbar.

Ved er CO2-nøytralt, og utgjør en stor del av norsk boligoppvarming. Nåtidens vedfyring handler derfor ikke om røykos og sprukne svartovner, men om moderne forbrenningsteknologi, kvalitetsved og miljøansvar. Samtidig gir de moderne ovnene med glassdør oss enda tettere kontakt med ildens magi. Varmekvaliteten fra en vedovn er uovertruffen – den gir både dyp strålevarme mot huden og rask oppvarming av rommet. Synet av flammene skaper ro og ettertanke, og ilden har vært et naturlig samlingspunkt for mennesket i titusener av år.

Utsikten til en vedstabel er en utsikt til noe trygt, og når en først har fått vedfyringens lune gleder innunder huden, kan en se vinteren i møte med en helt annen forventning enn før.

 

Men mange av fordelene viser seg først når veden er god, og derfor hører det med til god fyringskultur å legge omhu i anskaffelsen og oppbevaringen av den. Selvhugst er mulig i de fleste deler av landet, og da får en gratis eller svært rimelig varme. Men for mange er ikke dette praktisk mulig, og denne artikkelen er først og fremst henvendt til de som kjøper veden.

Kjøp veden tidlig!

Aller viktigst er å handle tidlig. Vi bor i Norge, og her kommer vinteren hvert år, selv om vi stadig utsetter tanken på at den gjør det. Det er som med vinterdekkene på den første snødagen – det er trygghet og sunn fornuft å være beredt. Det er ingen grunn til å dure panisk rundt mellom bensinstasjonene og hagesentrene for å kjøpe små sekker med overpriset ved i sprengkulda. Ta gjerne kontakt med en god vedhandler allerede om våren. Det er mange av dem i Norge, og de kan sitt fag. Handel tidlig i sesongen gjør situasjonen mer oversiktlig for alle. Prisene er gjerne lavere da, det er lettere å få veden tilkjørt, og vedhandleren kan fylle sitt lager igjen. Som regel kan de fleste vedhandlerne levere tørr ved allerede på midtsommeren. En god mellomløsning hvis forholdene ligger til rette for det, er å kjøpe rå ved tidlig om våren og tørke den selv. Det gir aller lavest pris, og en får nok.

Kjøp mye!

Det bringer oss til et annet moment: Anskaff mye. Helst så mye som det er praktisk mulig å oppbevare. Hvis plassen er begrenset, kan en abonnementordning med vedhandleren være et utmerket alternativ. For når en går tom, må en enten ha mer eller skru på vifteovnen. I vårt moderne, velfungerende samfunn blir en fort vant til at alt er tilgjengelig overalt og når som helst. Det straffer seg dessverre når naturkreftene setter inn – for alle har det kaldt, og da vil alle ha ved.

Gjentatte ganger har vedhandlerne både i byer og distrikter gått tomme i strenge kuldeperioder. Da er det lett å bli offer for kuldeprofitørene som skrur opp prisen på vedsekkene i takt med at temperaturen synker.

Beregn forbruket!

Ha som utgangspunkt at vedfyring er av det gode. Så sant fyringen skjer på riktig måte, slik at en forurenser minimalt, er ved en CO2-nøytral bioenergi som er et columbiegg for et skogkledd land som vårt. Myndighetene har som mål å doble bruken av bioenergi, og i de fleste tilfelle er ved den enkleste og mest anvendelige alternativet. Norsk ved er god og kortreist – og skogene våre vokser mye mer hvert år enn det som hugges til materialer og ved. Så istedet for å sette på ekstra vifteovner når strømnettet allerede er hardt belastet og strømprisen er høy, er det mye bedre å gå ut til vedlageret og tenke at jo, det er kanskje for stort, men det er iallfall ikke tomt. Ved er dekorativt, og etter en mild vinter kan overskuddet lagres til neste år.

Lagre den tørt!

Dermed er vi over på et annet viktig moment: Oppbevaringen. Det er mange måter å lagre veden på, alt fra enkle stabler til flotte skulpturer. Her skal vi nøye oss med det som påvirker kvaliteten, og det er at veden må lagres luftig, og skjermes mot fuktighet. Den skal stå fri fra jordbakke, ha et tak som beskytter mot regn og snø, og den skal stå luftig. Veden suger fort til seg regnvann, og blir den liggende klamt eller vått, vil den også bli angrepet av sopp eller mugg, og dette kan faktisk nedsette forbrenningsevnen. Det samme prinsippet gjelder også for rå ved som en tørker selv, men da er det enda viktigere å legge den fritt slik at den får skikkelig luftgjennomstrømning fra alle kanter. Det er overhodet ingen kunst å tørke rå ved godt, bare den blir kløyvet og stablet tidlig om våren, gjerne mens snøen fortsatt ligger. Den lave luftfuktigheten vil gjøre at den tørker overraskende fort – som regel innen tre måneder. Sol og varme er en faktor, men det som gir virkelig tørr ved, er først og fremst vind.

Det som ikke fungerer

Etter tørkingen – eller hvis en har kjøpt ferdigtørket ved – er det lurt å plassere veden på et sted hvor det er tørt og lettvint å hente den til vinteren. Med litt planlegging kan man unngå de hustrige turene i skjorteermer og tøfler for å hente ved i snøtungt halvmørke.

Det som absolutt aldri fungerer som lagringsplass, er provisoriske overdekninger som enten er:

  • halvhjertet
  • satt opp i påvente av bedre ideer
  • satt opp i påvente av bedre tid eller vær
  • teltlignende konstruksjoner av plast eller presenning
  • kombinasjoner av a-d

Spesielt utenfor fritidshusene langs kysten finnes grelle eksempler på alle kategorier, og felles for alle er at de har rast sammen under vekten av snø, eller at presenningen har revnet, eller begge deler. Uansett blir veden blir uappetittlig og dårlig i løpet av noen måneder. Problemet er ikke bare at veden blir våt, men også at naturen straks starter sin nedbrytning. Særlig bjørk blir fort utsatt for mugg- og soppangrep, og uansett treslag vil små og store organismer, med tiden også skrukketroll og mark, ta bolig i veden, og da er gleden borte. 

Det som fungerer

Heldigvis er dette lett å unngå. Hvis plassen tillater det, er et eget vedskjul med god ventilasjon det beste. I mange boliger er det mest realistiske alternativet å lagre veden på et sted som ikke er så mye brukt om vinteren, for eksempel lekehus eller verandaer. Presenning kan duge som overdekning en stund, men pakk aldri veden inn så den ikke får puste, selv om den er tørr. Det er bedre å plassere veden innunder takutspring, eller lage et enkelt skråtak ut fra veggen. Taket kan gjerne være hengslet slik at det blir lettere å fylle lageret, og da kan det også tas av sommerstid. Kort ved (under 30 cm) lagres greiest i sekk, men et knep for å stable løs, kort ved inntil vegg, er å feste noen plankebiter i 90 graders vinkel til veggen, altså slik at de stikker rett ut. Når vedkubbene kommer i klem mot disse, vil stabelen låse seg så den ikke raser fram.

Hvis et frittstående, midlertidig vedlager er aktuelt, kan det lages raskt og enkelt av europaller og bølgeblikkplater. Standardmålene på paller er 120x80 eller 80x60 – utmerket til norske standardlengder for ved. Pallene brukes til gulv og vegg, og planker spikret på skrå på baksiden holder konstruksjonen på plass. Seks store paller gir to kubikk ved, og siden de har samme farge som veden, ser de slett ikke verst ut. Mange andre varianter kan bygges etter behov og ønske om estetikk; det meste duger så lenge taket er hardt og tett og konstruksjonen er solid nok til å motstå vind og snø. Langt takutspring er alltid en fordel for å holde slagregn og snø unna.

Utsikten til en vedstabel er en utsikt til noe trygt, og når en først har fått vedfyringens lune gleder innunder huden, kan en se vinteren i møte med en helt annen forventning enn før. Noe av gleden består nettopp i følelsen av at ting er på stell, at en er i pakt med årstidene. At man har nok ved, og at den er god. Litt planlegging gir en herlig følelse av kontroll og gjør at en takler årstidene og lever med dem. Da kan minusgradene gjerne yppe seg utenfor stuevinduet, mens menneskets eldste varmekilde bølger rolig i ovnen .

Ved og vedfyring kan være både en lidenskap og en vitenskap. Artikkelforfatteren, Lars Mytting, utga i 2010 boka «Hel ved», som gjennomgår vedens kulturhistorie og ved fra spire til aske, og som nå er trykt i 145 000 eksemplarer og oversatt til flere språk.


Artikler